Etymologie, Etimología, Étymologie, Etimologia, Etymology, (griech.) etymología, (lat.) etymologia, (esper.) etimologio
FR Frankreich, Francia, France, Francia, France, (esper.) Francio, Francujo
Onomatopöie (Lautmalerei), Onomatopeya, Onomatopée, Onomatopea, Onomatopoeia, (esper.) onomatopeo

A

B

barbare

(E?)(L?) http://www.ac-orleans-tours.fr/lettres/coin_eleve/etymon/hist/listh.htm


(E?)(L?) http://perso.wanadoo.fr/anny.lario/etymologie.htm
Nom formé à partir d'un terme grec "barbaros". C'est en fait à l'origine une onomatopée censée imiter ce que les grecs entendaient des langues étrangères: "ba...ba...".

C

D

dadais (W3)

(E?)(L?) https://www.cnrtl.fr/etymologie/dadais

1642 (Oudin, Recherches ital. et françoises). Formé à partir de l'onomat. "dad-", exprimant l'étonnement.


E

F

flic flac (W3)

Frz. "flic flac", "flic-flac" = dt. "pitsch, patsch", "klitsch, klatsch" bezieht sich lautmalerisch ursprünglich auf das Knallen von Peitschen. Ab dem Jahr 1808 findet man es als Substantiv zur Bezeichnung eines Tanzschrittes.

(E?)(L?) http://littre.reverso.net/dictionnaire-francais/definition/flic_flac/31934

...
Le Dictionnaire de l'Académie donne "flic flac", onomatopée, en deux mots et invariable, et "flicflac", substantif, en un seul mot et variable au pluriel.


(E1)(L1) http://ngrams.googlelabs.com/graph?corpus=7&content=flic flac
Abfrage im Google-Corpus mit 15Mio. eingescannter Bücher von 1500 bis heute.

Frz. "flic flac" taucht in der Literatur um das Jahr 1840 auf.

Erstellt: 2011-07

flic-flac (W3)

Frz. "flic-flac" (1646) = dt. "pitsch, patsch", "klitsch, klatsch" bezieht sich lautmalerisch ursprünglich auf das Knallen von Peitschen. Ab dem Jahr 1808 findet man es als Substantiv zur Bezeichnung eines Tanzschrittes.

(E?)(L?) https://www.cnrtl.fr/etymologie/flic-flac


(E1)(L1) http://ngrams.googlelabs.com/graph?corpus=7&content=flic-flac
Abfrage im Google-Corpus mit 15Mio. eingescannter Bücher von 1500 bis heute.

Frz. "flic-flac" taucht in der Literatur nicht signifikant auf.

Erstellt: 2011-07

flicflac (W3)

Frz. "flicflac" = dt. ""pitsch, patsch", "klitsch, klatsch" bezieht sich lautmalerisch ursprünglich auf das Knallen von Peitschen. Ab dem Jahr 1808 findet man es als Substantiv zur Bezeichnung eines Tanzschrittes.

(E1)(L1) https://web.archive.org/web/20210419192416/http://projects.chass.utoronto.ca/langueXIX/dg/08_t1-2.htm


(E1)(L1) http://ngrams.googlelabs.com/graph?corpus=7&content=flicflac
Abfrage im Google-Corpus mit 15Mio. eingescannter Bücher von 1500 bis heute.

Frz. "flicflac" taucht in der Literatur nicht signifikant auf.

Erstellt: 2011-07

G

H

hurluberlu

Le "hurluberlu" désigne un "personnage extravagant, bizarre". Certains linguiste pensent qu'"hurluberlu" vient de l'onomatopée (die Lautmalerei) anglaise "hurly burly" qui évoque le "tumulte" et le "brouhaha" (das Stimmgewirr).

I

i-france
onomastic

(E?)(L?) http://onomastic.i-france.com/
My site is about onomastics, etymology, the origin of surnames, names and words.
Mon site a pour sujet l'onomastique, l'étymologie, l'origine des noms de famille, prénoms, noms et mots.
Meine Seite ist über Onomastik, Etymologie, die Herkunft der Familiennamen, Vornamen und Wörter.

J

K

L

M

marmotter (W3)

Frz. "marmonner" = dt. "in seinen Bart murmeln", "vor sich hin murmeln", "brummen", "brummeln", wird wie dt. "murmeln" und lat. "murmurare" als lautmalerische Bildung angesehen. Frz. "marmotter" soll eine verwandte Form sein mit der Wurzel "marm-" = frz. "murmure" = dt. "Murmeln", "Gemurmel" und einer nicht weiter erklärten Endung frz. "-oter", "-otter".

(E?)(L?) https://www.cnrtl.fr/etymologie/marmotter

"MARMOTTER", verbe trans.

Étymol. et Hist. Ca 1480 "parler confusément entre les dents" (Débat de la Nourrice et de la Chambrière ds Anc. Théâtre fr., II, p.110); cf. 1542 [éd.] (Rabelais, Gargantua, éd. R. Calder, ch. XX, 252 var. E); 1619-20 absol. "dire d'une manière indistincte"; "parler seul, confusément, à voix basse" (D'Aubigné, Les Tragiques, III ds Œuvres complètes, éd. Réaume et de Caussade, t. IV, p. 125). Dér. du rad. onomatopéique "marm-" qui exprime le "murmure", v. "marmonner"; suff. "-ot(t)er"*.

"MARMONNER", verbe trans.

Étymol. et Hist. 1534 "dire (quelque chose) d'une voix basse et peu distincte" (Rabelais, Gargantua, éd. R. Calder, M.-A. Screech et V.-L. Saulnier, XX, 61-62). De l'onomat. "marm-", qui exprime le "murmure" (avec de nombreux correspondants dans les lang. indo-européennes, ainsi lat. "murmurare", all. "murren", norv. "marma" "bruire", a. suéd. "marra" "murmurer"), cf. aussi "marmotter" att. dès le xvesiècle.


(E?)(L1) https://conjugaison.lemonde.fr/conjugaison/premier-groupe/marmotter/

marmotter


(E?)(L?) https://dicocitations.lemonde.fr/definition_littre/17142/Marmotter.php

"Marmotter"

Etymologie : Pays de Côme, "marmotà". Origine douteuse. On y a vu une onomatopée. Diez préfère l'opinion de Wackernagel, qui le rattache à "marmotte", remarquant que l'allemand "murmeln", "marmotter", tient aussi à "Murmelthier", "marmotte"; il faut ajouter à cela que, d'après Buffon, la "marmotte marmotte" en buvant. Grandgagnage le décompose en "mar", particule, et "motter", du latin "mussare"; mais "motter" n'existe pas en français.


(E?)(L?) http://www.logosconjugator.org/item/87500/

marmotter


(E?)(L?) http://thesaurus.unice.fr/recMot/indexMot.html

Marmotter
LEMME DEPARTEMENT(S)
"bafouiller" (fr) CHER.
"barbotar" ARDECHE, CANTAL, HERAULT, HAUTE-LOIRE.
"barbotinar" HERAULT.
"barbotir" AVEYRON, GARD, HERAULT, LOZERE.
"barjacar"° GARD.
"barjar"° GARD.
"bombonar" ARDECHE.
"bombonejar" ARDECHE, GARD.
"bougonner" (fr) INDRE.
"bredouiller" (fr) ALLIER, INDRE.
"bregonar"° ALLIER, INDRE.
"marmonejar"°° HERAULT.
"marmonner" (fr) AUDE, AVEYRON, GARD, INDRE.
"marmotar" ARDECHE, AVEYRON, CANTAL, GARD, HAUTE-LOIRE, LOZERE.
"marmotejar" AVEYRON, CANTAL, GARD.
"marmotir"°° HERAULT.
"maronner" (fr) ALLIER, INDRE.
"mastegar HERAULT.
"mastralhar"°° LOZERE.
"potinejar" AVEYRON, HERAULT.
"remomiar"* GARD, HERAULT.
"remosegar"* AUDE, PYRENEES ORIENTALES.
"remostegar" AUDE.
"repotegar" AUDE, GARD, HERAULT.
"romegar" AUDE, AVEYRON, HERAULT.
"romiar" HERAULT.
"ronchonner" (fr) INDRE.
"rondinar" AUDE, AVEYRON, GARD, HERAULT.
"rondinejar"° HERAULT.



(E1)(L1) http://books.google.com/ngrams/graph?corpus=7&content=marmotter
Abfrage im Google-Corpus mit 15Mio. eingescannter Bücher von 1500 bis heute.

Frz. "marmotter" taucht in der Literatur um das Jahr 1540 auf.

Erstellt: 2019-07

N

O

P

Q

R

S

T

U

Uni Toronto
mots français d'origine non-latine
§ 32. -- Onomatopée

(E1)(L1) https://web.archive.org/web/20210508193655/http://projects.chass.utoronto.ca/langueXIX/dg/08_t1-2.htm
Das zweite Kapitel des "Dictionnaire général (1890-1900)" enthält eine 93 Seiten lange Liste von nicht-lateinischen französischen Fremdwörtern.
Darin werden Begriffe gelistet, die aus anderen Sprachen in die französische Sprache eingegangen sind. Viele dieser Begriffe sind auch ins Deutsche oder Englische aufgenommen worden. (Dabei kann die Schreibweise in den Empfängersprachen durchaus variieren.)
Ich habe die entsprechenden Abschnitte und die zugehörigen Kommentare des Anhangs als "Ismen" den jeweiligen Herkunftsländern / -kontinenten zugeordnet.

§ 32. -- Onomatopée.

L'onomatopée est la création d'un mot reproduisant dans ses éléments sonores le bruit de l'objet auquel il s'applique. L'onomatopée au degré le plus simple ne doit produire que des exclamations : couac, ouf, toc, etc. ; mais ces exclamations ont souvent donné naissance à des noms et à des verbes. D'autre part, on peut rattacher à l'onomatopée la répétition de certaines syllabes, n'offrant isolément aucun sens, soit pour désigner familièrement tel ou tel objet ayant déjà dans la langue un nom spécial (toutou, pour dire " chien ", papa, pour dire " père ", etc.), soit pour former un refrain de chanson. Enfin, il faut bien l'avouer, l'explication par l'onomatopée de tel ou tel mot n'est qu'une hypothèse provisoire destinée à disparaître un jour devant une étymologie définitive.

Liste des mots formés par onomatopée (164)

aï (maladie) | babiller | boubouler | bouffer | bredi-breda | bribri | bric-à-brac | brouhaha | cacarder | caqueter | chuchoter | chuinter | chuter (crier chut) | claquer | cliqueter | cloche | coasser | coco | cocotte | coq | coquelicot | coquerico | couagga | courcailler | courlieu | crailler | craquer | crételer | cricri | crincrin | criquer | crisser | croasser | croquer | dare dare | dodiner | dodo | drelin | faridondaine | fla | flaquer | flonflon | frétiller | fric frac | froufrou | gecko | glouglou | gnaf | gnan-gnan | grisoler | guilleri | guiorer | guit-guit | haha | hahé | haïe | haler (exciter) | haleter | hallali | haro | hau | hennir | hôler | houper | hucher | japper | lanturelu | maman | miauler | mirliton | nanan | ouistiti | papa | ronfler | ronronner | tac tac | tam-tam | tic tac | tinter (?) | toc toc | toquer | tou-tou | trantran | trictrac | turlure | turlut | turlutaine | virelay | zest | zézayer | zist.

Notes

Uni Toronto - Onomat
Onomatopée

(E?)(L?) https://web.archive.org/web/20210508193655/http://projects.chass.utoronto.ca/langueXIX/dg/08_t1-2.htm

§ 32. -- Onomatopée.

L'onomatopée est la création d'un mot reproduisant dans ses éléments sonores le bruit de l'objet auquel il s'applique. L'onomatopée au degré le plus simple ne doit produire que des exclamations: "couac", "ouf", "toc", etc.; mais ces exclamations ont souvent donné naissance à des noms et à des verbes. D'autre part, on peut rattacher à l'onomatopée la répétition de certaines syllabes, n'offrant isolément aucun sens, soit pour désigner familièrement tel ou tel objet ayant déjà dans la langue un nom spécial ("toutou", pour dire "chien", "papa", pour dire "père", etc.), soit pour former un refrain de chanson. Enfin, il faut bien l'avouer, l'explication par l'onomatopée de tel ou tel mot n'est qu'une hypothèse provisoire destinée à disparaître un jour devant une étymologie définitive.

Liste des mots formés par onomatopée (164)




Erstellt: 2020-08

V

W

X

Y

Z